Når fjellet viser tenner og marginene krymper

Overgangen fra å være frisk og våt til å bli nedkjølt kan skje umerkelig raskt i høstfjellet. En klar morgen med fargesprakende landskap kan på kort tid bli avløst av regn, tåke og kraftig vind. Når aktivitetsnivået samtidig synker fordi du stopper for å lese kart, behandle en skade eller vente på en turkamerat, produserer kroppen mindre varme enn den taper.

Vind, fuktighet og manglende ly trekker varme brutalt ut av kroppen. Derfor skal de første tegnene tas alvorlig, ikke som vanlig turubehag. Begynn å handle straks fingrene blir klossete, skjelvingen blir kraftig eller tankene går tregere. Når nedkjølingen utvikler seg, svekkes finmotorikk, dømmekraft og evnen til å vurdere egen situasjon. En enkel protokoll, riktig utstyr og en ryddig rekkefølge kan stanse utviklingen før den blir farlig.

Kjenn igjen faresignalene før tankene blir tåkete

Å fryse etter en pause er ikke det samme som medisinsk hypotermi. Hypotermi betyr at kroppens kjernetemperatur har falt under 35 grader, og tilstanden kan bli livstruende dersom varmetapet fortsetter. I begynnelsen er kroppen ofte våken og skjelver kraftig for å produsere varme. Etter hvert kan skjelvingen avta eller stoppe, selv om personen blir kaldere. Det er et alvorlig tegn, ikke et tegn på bedring.

Se etter flere symptomer samtidig. Klossete fingre, vansker med å åpne glidelåser, utydelig tale, uvanlig irritasjon, apati, forvirring og ustø gange viser at kulden påvirker nervesystemet. Den som er rammet, kan selv mene at situasjonen er under kontroll. Ved tvil skal turen avbrytes, personen skjermes og hjelp vurderes. Store medisinske leksikon forklarer stadiene ved hypotermi og hvorfor alvorlig nedkjølte personer må håndteres forsiktig.

Den umiddelbare 4-trinns protokollen for å snu nedkjøling

Handl systematisk. I villmark og høyfjell er hjelp ofte langt unna, og en liten endring i vær kan gjøre evakuering krevende. Målet er først å stanse videre varmetap, deretter å tilføre tilgjengelig varme uten å utsette den nedkjølte for unødvendig bevegelse eller brannskader. Ikke vent på at personen skal bli ”ordentlig kald” før tiltakene starter.

Følg denne rekkefølgen så snart tidlige symptomer oppstår. Én person bør lede tiltakene og gi korte, tydelige beskjeder. Det reduserer kaos når fingrene er stive og sikten dårlig.

1. Bytt ut våte plagg innerst mot huden. Flytt personen i ly for vinden før klesskiftet starter. Ta av våt ull eller syntetisk undertøy når tørre alternativer finnes, tørk huden så godt som mulig og kle på et tørt lag. Ikke kle av personen ute i sterk vind uten at vindsekk, fjellduk eller annet ly er klart. Prioriter overkropp, hode, hender og føtter.
2. Etabler et mikroklima raskt. Trekk vindsekk eller fjellduk over personen før alle detaljer ordnes. Skjerming mot vind og nedbør reduserer konvektivt varmetap, altså varmen som blåses bort fra kroppen. Sørg for ventilasjon slik at kondens ikke gjør klærne våte innenfra.
3. Bryt varmetapet til bakken. Sett personen på sitteunderlag, ryggsekk, liggeunderlag eller annet isolerende materiale. Bakken kan stjele store mengder varme, særlig når klærne er fuktige. Isoler først sete, rygg og overkropp, og legg deretter ekstra materiale rundt bena.
4. Tilfør energi og innvendig varme. Gi varm, sukkerholdig drikke dersom personen er våken, klar og kan svelge uten problemer. Søt drikke gir rask tilgjengelig energi til skjelvingen. Unngå alkohol, som svekker dømmekraften og kan øke varmetapet. Ikke gi drikke til en sløv eller bevisstløs person.

Disse tiltakene er førstehjelp, ikke en erstatning for medisinsk vurdering. Ikke gni huden, masser armer og ben eller plasser sterke varmekilder direkte mot kroppen. Brå oppvarming av armer og ben kan belaste et sårbart kretsløp, og varmeflasker eller kokeutstyr kan gi brannskader i nummen hud. Røde Kors anbefaler å fjerne årsaken til varmetap, isolere mot bakken, beskytte mot vind og nedbør og kontakte hjelp når tilstanden er alvorlig.

Vindsekken som personlig nødly på snaufjellet

En vindsekk er lett, kompakt og ofte undervurdert. På snaufjellet kan den fungere som et personlig nødly i løpet av sekunder, før du rekker å bygge en mer omfattende leir eller grave deg ned. Den reduserer vindens kjølende effekt, skjermer mot regn og gjør det mulig å skifte klær, spise og vurdere kart uten at kroppen fortsetter å tape varme.

For to eller tre personer kan en større vindsekk eller fjellduk rigges som en felles varmelomme. Finn en mest mulig skjermet plass, sett dere tett med ryggene mot vinden og bruk staver, ski eller sekker til å holde duken oppe. Sørg for at åpningen vender bort fra den sterkeste vinden, men ikke lukk helt tett dersom det blir fuktig eller tungt å puste. En felles løsning er særlig nyttig når én person er svekket og de andre må hjelpe med klær, mat og varsling.

• Finn ly bak en terrengformasjon før duken tas frem, men ikke gå så langt at gruppen mister oversikt eller risikerer å skli.
• Legg sitteunderlag eller sekker under alle, slik at kulden ikke trekker opp fra bakken.
• Hold vindsekken synlig og tilgjengelig øverst i sekken, ikke nederst bak mat og ekstra utstyr.
• Bruk tørre klær og isolasjon inne i duken, men unngå å pakke personen så stramt at pust eller observasjon blir vanskelig.

Vindsekken stopper ikke all nedkjøling og er ikke et fullverdig vinterbivuakk. Ved langvarig opphold må du vurdere bedre ly, varsle redningstjenesten og følge råd fra nødetatene. Riktig utstyr er essensielt, men det virker bare når det er tørt, kjent og lett å hente frem.

Når situasjonen krever profesjonell redning

Ring 113 straks personen blir forvirret, uvanlig sløv, ustø eller får utydelig tale. Det samme gjelder når skjelvingen avtar eller stopper, når pusten blir langsom eller uregelmessig, eller når personen ikke klarer å holde seg våken. Oppgi nøyaktig posisjon, høydepunkt eller kartreferanse, værforhold, antall personer og hva som er gjort. Send eventuelt en frisk turkamerat til et avtalt møtepunkt bare dersom det kan gjøres uten å sette flere i fare.

En svært nedkjølt person må håndteres rolig og forsiktig. Unødvendig bevegelse kan i alvorlige tilfeller utløse farlige hjerterytmeforstyrrelser. Hold personen vannrett dersom det er praktisk, fjern våte klær i ly og pakk inn i tørre, isolerende lag. Kontroller pust kontinuerlig. Ved manglende normal pust skal 113-veiledning følges, og HLR startes når det er nødvendig. Ved hjertestans kan gjenoppliving måtte fortsette lenge, fordi lav kroppstemperatur reduserer stoffskiftet og kan beskytte hjernen, men dette skal håndteres etter instruksjon fra nødetatene.

• Flytt personen bare så mye som trengs for å komme i ly, gi førstehjelp eller gjennomføre evakuering.
• Ikke bruk alkohol, hard massasje eller direkte sterk varme på hud og ekstremiteter.
• Fortsett å hindre videre avkjøling mens dere venter på hjelp.
• Ikke erklær en dypt nedkjølt person død i felt uten at helsepersonell har vurdert situasjonen etter oppvarming.

Med avansert sykehusbehandling kan enkelte overleve svært dyp hypotermi. En publisert kasusrapport om vellykket gjenoppliving ved dyp hypotermi beskriver en eldre mann som ble funnet livløs utendørs og senere fikk avansert oppvarming med hjerte-lungemaskin. Historien viser ikke at feltpersonell skal vente eller improvisere avansert behandling, men at rask varsling og fortsatt førstehjelp kan være avgjørende. Alvorlig nedkjøling krever spesialisert behandling, og behandlingsteamet må få best mulig informasjon om forløpet.

Gjør gode rutiner til din faste følgesvenn i sekken

Forebygging begynner før avreise. Sjekk værmeldingen for hele ruten, ikke bare startpunktet, og ta høyde for vind, nedbør, korte dager og lavere temperatur i høyden. Pakk reservetøy vanntett og legg det øverst i sekken. Et tørt undertøysett, ekstra ulltrøye, varme sokker, lue og hansker veier lite sammenlignet med konsekvensene av å bli våt og kald langt fra vei.

Organiser sekken slik at sikkerhetsutstyret alltid ligger på samme plass. Test vindsekken hjemme, øv på å sette den opp med staver og sørg for at alle i gruppen vet hvor førstehjelpsutstyr, hodelykt, mat og kommunikasjonsutstyr er. Små, faste rutiner gjør det enklere å handle når været skifter og finmotorikken begynner å svikte.

• Stopp før du må, og ta på et ekstra lag før kroppen blir kald.
• Spis og drikk regelmessig, også når du ikke føler deg sulten.
• Hold terskelen lav for å ta frem vindsekken ved pauser, kartlesing og skadebehandling.
• Avtal på forhånd hvem som varsler, hvem som hjelper den nedkjølte og hvem som sikrer gruppen.
• Snu i tide dersom vær, føre eller energinivå gjør returen usikker.

Fjellvett i praksis handler om å handle bestemt mens hodet fortsatt er klart. Når de første tegnene kommer, skal målet ikke være å presse seg noen kilometer til, men å gjenopprette varmebalansen med ly, tørre klær, isolasjon og energi. Med ryddig pakking, sesongtilpasset bekledning og en enkel firetrinnsplan får du bedre marginer for en trygg og trivelig tur.